Vi gir barn en tydligere stemme i helsetjenesten
Et nytt språk for barns smerte
Vår første løsning; “Lindre” – Et intuitivt, klinisk forankret verktøy – utviklet for barn med smerter.
Gjennom Lindre introduseres barnet for et univers av figurer – hver og én skapt for å hjelpe barnet med å gjenkjenne og uttrykke ulike typer smerte.
Et intuitivt, karakterbasert helseverktøy som kombinerer:
- Barnets uttrykk: Hjelper barnet å vise hvordan det har det, når ordene ikke strekker til.
- En gjenkjennbar støttespiller: Gir barnet et fast holdepunkt før, under og etter behandling.
- Brobygger i dialogen: Forenkler kommunikasjonen mellom barn, foreldre og helsepersonell.
- Trygghet gjennom innsikt: Styrker forståelsen og legger til rette for bedre oppfølging.
- Utviklet med presisjon: Klinisk forankret og på vei mot medisinsk godkjenning.
Vår visjon
samarbeidspartnere
Med Lindre gir vi barn et nytt og visuelt språk for å uttrykke smerte – bygget rundt et univers av figurer, karakterer og symboler som følger dem gjennom sykdomsreisen. Når barna møter gjenkjennbare visuelle elementer i ulike behandlingssituasjoner, skapes det en følelse av trygghet og kontinuitet – også i det som ellers kan oppleves uforutsigbart og skremmende.
Denne tilnærmingen reduserer psykisk belastning, styrker barnets rolle som aktiv deltaker i egen helse, og gir helsepersonell tilgang til presis og strukturert informasjon. Resultatet er en løsning som forener medisinsk presisjon med barnets perspektiv.
Hvorfor vår løsning trengs
Selv om barn opplever smerte i like stor grad som voksne, har de tradisjonelt blitt underbehandlet.
Mangel på systematisk kartlegging fører ofte til underrapportering – og dermed feilvurderinger i behandling.
Feilvurdert eller ubehandlet smerte hos barn kan få alvorlige konsekvenser, både på kort og lang sikt:
- Økt fysiologisk stress og risiko for forverring av sykdom
- Psykiske plager og negativ utvikling
- Forsterket smerterespons senere i livet
- Redusert livskvalitet for både barn og pårørende
- Økt risiko for utvikling av langvarige eller kroniske smerter
- Risiko for vedvarende skolefravær med negative følger for læring, utvikling og sosial deltakelse
God smertebehandling kan derimot forebygge forverring og bidra til tryggere og mer effektiv oppfølging. Målsettingen med å bruke visuelle helseverktøy er at den enkelte pasient skal få individuell, trygg og optimal smertebehandling.
Spørsmål og svar
Hvor mange barn opplever langvarig smerte?
En stor internasjonal metastudie fra pubmed basert på 119 studier viser at omtrent 1 av 5 barn og unge, tilsvarende 20 %, opplever langvarig smerte. Forekomsten er høyere blant jenter enn blant gutter. Likevel ser vi stor variasjon i studier, med en varierende forekomst mellom 15% – 35% av barn og unge som opplever langvarige smertetilstander. 7 til 15 prosent av barn har en alvorlig kronisk somatisk sykdom som påvirker dem i hverdagen.
Blir barn ofte underbehandlet for smerte i helsetjenesten?
Norske og internasjonale studier tyder på at barns smertenivå blir undervurdert og at barn blir underbehandlet for sine smerter. Forskning viser at barn opplever å ha problemer med å overbevise helsepersonell om at de faktisk har smerte.
Barn opplever smerte i like stor grad som voksne, men tradisjonelt har de likevel blitt underbehandlet for smerte. En tverrsnittsstudie som inkluderer seks universitetssykehus i Norge, avdekket at mer enn 66 prosent av barna fikk utilstrekkelig dose morfin postoperativt.
Hva er konsekvensen av ubehandlet smerte hos barn?
Ubehandlet smerte har både kortsiktige og langsiktige uønskede konsekvenser. Kortsiktig kan dette være fysiologiske reaksjoner i form av stress, noe som kan være svært energikrevende.
Ubehandlet smerte kan medføre økt dødelighet, mens god smertebehandling kan forebygge forverring av sykdomstilstanden. Ubehandlet akutt kirurgisk smerte fører til kronisk smerte for 10–15 prosent av barn som gjennomgår vanlige kirurgiske prosedyrer. Alvorlig kronisk smerte utvikles hos 2–10 prosent av disse pasientene. Ubehandlet smerte kan også ha en negativ innflytelse på barns utvikling og kan føre til forsterket reaksjon på smerte senere i livet.
Fagbokforlaget – Pediatri og pediatrisk sykepleie (Markestad, Grønseth, 2022)
Opplever barn helsevesenet annerledes enn voksne?
Ja – barn forstår, tolker og håndterer helsevesenet på helt andre premisser enn voksne. Ifølge Norsk psykologforening preges barns møte med sykehuset ofte av usikkerhet, frykt for smerte, og mangel på forutsigbarhet og kontroll. Vi vet at barn opplever medisinske prosedyrer som både skremmende og smertefulle. Hele 90 % av barn innlagt på sykehus rapporterer minst én skremmende hendelse i løpet av oppholdet.
Smertefulle erfaringer setter spor: de kan påvirke barns forventninger og øke både redsel og sensitivitet for fremtidige smertefulle situasjoner. Når barn mangler forståelse og kontroll, kan det skape vedvarende engstelse og svekket tillit til helsevesenet. Dette understreker behovet for alderstilpasset kommunikasjon, forutsigbarhet og verktøy som gir barn reell medvirkning i egen helsehverdag.
Hvordan påvirker langvarig smerte barn og deres familier?
Langvarig smerte hos barn har omfattende konsekvenser, både for barnet selv og for familien. Barn med kroniske smerter har økt risiko for skolefravær, lavere akademiske prestasjoner, sosial tilbaketrekning og smerterelatert funksjonsnedsettelse. Fysisk kan smerten gi søvnproblemer og redusert aktivitetsnivå, mens psykisk påvirkes mange av angst, depresjon og emosjonell stress. Studier viser også at langvarig smerte i barndommen øker risikoen for vedvarende smerte og psykiske helseutfordringer i voksen alder. For familien fører situasjonen ofte til høyere omsorgsbelastning, stress og følelsesmessig utmattelse, og kan ha negativ innvirkning på hele familiens livskvalitet. Kronisk smerte hos barn er derfor ikke bare et individuelt helseproblem, men en sammensatt belastning som krever tidlig intervensjon og tverrfaglig oppfølging.
Hvordan hjelper Viscale barn i møte med helsevesenet?
Viscale gir barn en forutsigbar og gjenkjennbar struktur i møte med helsevesenet – gjennom teknologi basert på karakterer, symboler og visuelle verktøy som følger dem gjennom ulike faser av sykdomsforløpet. Løsningen fungerer både som læringsarena, kommunikasjonsplattform og klinisk kartlegging, der barnet introduseres for ulike typer smerte og gradvis bygger forståelse for egen kropp. Ved å tilby et konkret og intuitivt uttrykk for subjektive symptomer, styrker vi barnets evne til å delta aktivt i egen behandling. Dette bidrar til redusert uro, økt mestring og en tryggere, mer informert pasientopplevelse – tilpasset barnets kognitive og emosjonelle utviklingsnivå.
Hvordan bidrar Viscale til bedre kommunikasjon mellom barn og helsepersonell?
Tradisjonell symptomkartlegging forutsetter ofte språklig modenhet, abstraksjonsevne og tillit – noe mange barn i sårbare situasjoner ikke har forutsetninger for. Viscale introduserer et visuelt og intuitivt uttrykkssystem som gir barnet en strukturert måte å identifisere, konkretisere og formidle kroppslige erfaringer på – også når de mangler ord. Verktøyet bygger bro mellom det barn kjenner og det behandleren trenger å vite, og gir klinikeren bedre tilgang til pasientens subjektive opplevelse. Dette øker den diagnostiske presisjonen, forbedrer beslutningsgrunnlaget og reduserer risiko for feilvurderinger som følge av underrapportert eller mistolket smerte.
Hvordan skaper Viscale trygghet for barnet i møte med helsevesenet?
Trygghet i helsevesenet handler ikke bare om miljø, relasjoner og medmenneskelighet – det handler også om forutsigbarhet, kontroll og forståelse. Viscale introduserer gjennomgående visuelle elementer og karakterer som barnet møter igjen i ulike kontekster – før, under og etter behandling. Denne repeterende eksponeringen gir barnet et indre kart og et ytre referansepunkt i møte med prosedyrer de ofte opplever som uforståelige og potensielt truende. Når komplekse opplevelser som smerte og kroppslig ubehag kan settes i system og gjenkjennes visuelt, reduseres den psykologiske belastningen. Dette styrker barnets følelse av kontroll og medvirkning, og bidrar til økt trygghet, redusert stress og mer tillitsbasert relasjon til helsepersonell over tid.